Referat fra Medlemsmøte nr. 3
Gjester: Alan Lucien Øyen og Daniel Proietto
Tid: Kl. 16:30
Sted: Formidlingsrommet ved DNO&B
Antall påmeldte: 29 ca. 22 kom, trolig pga. styrtregn.
Møteleder: Cecilie Sethil Stuberg
Referent: Hilde Bruvold
Daniel Proietto (DP), født i Argentina, studerte klassisk ballett ved Teatro Colón i Buenos Aires. Han har vært en del av flere kompanier siden han var proff danser allerede som 16 år, inkludert Ballet Santiago de Chile, Ballet del Teatro Argentino og Contemporary Ballet of Teatro San Martín. Fra 2003-2006 var han en fremtredende danser i Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans. I 2013 ble han æret med stillingen som "Guest Artist" hos Nasjonalballetten, en sjelden mulighet for en samtidsdanser. DP setter pris på å arbeide både i operaen og som gjestekunstner i samtidsdans, noe som er uvanlig da hovedscenen ofte reserveres for utøvere innen klassisk ballett. Han er svært takknemlig for den spesielle relasjonen med Ingrid Lorentsen. Opprinnelig fra Argentina, kom DP til Norge i 2003 for å jobbe med Carte Blanche. Han snakker flere språk flytende, inkludert fransk, engelsk, spansk, italiensk og japansk, selv om norsk fremdeles er en utfordring fremførte han store deler av intervjuet på norsk. Han ser på¨dans som en kombinasjon av musikk, teater, skulptur og dans, og vektlegger kommunikasjon med hjertet som det viktigste for han som kunstner.
DP har arbeidet internasjonalt som frilanser og har en imponerende CV. 16 år gammel forlot jeg mitt hjem og familien min, for dansen. Dans er mitt liv. Dans er sjelens språk. At mennesker har sluttet å danse er symptomer på et sykt samfunn.
Alan Lucien Øyen (ALØ) er en fremtredende norsk kunstner innenfor teater, regi og koreografi. Han vokste opp på Den Nasjonale Scene i Bergen, og begynte å studere ballett ved 17 års alderen. Etter å ha møtt Anne Borg, Merete Bergersen, Ellen Kjellberg og Arne Fagerholt på Statens Ballettskole, fikk han plass i Carte Blanche da Fagerholt ble sjef. På Kunsthøgskolen i Oslo samarbeidet ALØ med koreografistudentene, og fikk støtte fra Fagerholt for sin første forestilling. Han utforsket også andre dansearenaer, som Espen Giljanes ballettlaboratorium, og arbeidet med nye talenter som Emma Lloyd og Paolo Reiss.
ALØ ble inspirert av teatermiljøet han vokste opp i, og drømmer om å bli filmregissør. Han arbeidet også med Amanda Miller og har lært enormt mye av henne, og sammenlignet hennes arbeid med William Forsythe, bare at Miller-er mykere og mer poetisk i bevegelses integreringen på scenen. ALØ ser Forsythe som en videreutvikling av Balanchine, hvor Balanchine satte søkelys på musikkintegrering, mens Forsythe utforsker konseptuelle og abstrakte ideer.
ALØ føler seg takknemlig for mulighetene han har fått, inkludert en invitasjon til å arbeide med Pina Bauschs kompani etter hennes død. Han takket nei til tilbudet som hus koreograf for Wuppertal, men angrer på det ca. annenhver dag. Når de store båtene la inn til kaien så ble dansesalene mørklagt ALØ om dansesalene på Balletthøyskolen på 90 tallet på Tjuvholmen
2 Spørsmål: Det er en nyskapende bølge i Europa innen dansescenen, hvor er dere? Alan Lucien Øyen kan betraktes som en frontfigur av en "ny bølge" eller "ny bølge" innenfor scenekunst, spesielt i Europa. Begrepet "ny bølge" refererer til en ny generasjon kunstnere som utfordrer konvensjonene og utforsker nye former, stiler og tematikk for man forener ulike dansestiler inn i en forestilling. Formatene slettes og settes sammen til noe nytt. Alan Lucien Øyen har fått anerkjennelse for sitt nyskapende arbeid som forfatter, regissør og koreograf, og hans verk har blitt høyt verdsatt både nasjonalt og internasjonalt. Derfor kan han betraktes som en ledende figur innenfor denne nye bølgen av kunstnere som driver scenekunsten fremover sier DP.
Dere arbeider mye i Paris, hvorfor Paris fremfor Covent Garden? Samlet sett kan det sies at Palais Garnier i Paris har en tendens til å være mer banebrytende og innovativ enn Royal Opera House i Covent Garden som kjører en mer konservativ linje når det gjelder å utforske grensene for scenekunst og presentere produksjoner i et stort format. Denne forskjellen i tilnærming kan delvis skyldes historiske, kulturelle og kunstneriske forskjeller mellom Paris og London som byer. I Paris har duoen også arbeidet med tekst og ballett, det kunne de ikke gjort i Covent Garden. De sammenligner sjefene i Paris og Norge for å stå i bresjen for å ha sterke kunstneriske visjoner innen nyskapning i dans.
DP om svanens død: I dansens verden er "Den døende svanen" et kjent solo-ballettstykke skapt av Mikhail Fokine for Anna Pavlova. Hennes fremføring, som skildrer svanens grasiøse død, er en av ballettens mest ikoniske og følelsesladde verk. Balletten fremføres til musikk av Camille Saint-Saëns' "Le Cygne". Både diktet og balletten utforsker temaer som skjønnhet, nåde og livets uunngåelige slutt, og skaper en rørende kunstnerisk opplevelse. "Bach Suite III: Svanens Død" er en danseforestilling som ble skapt av ALØ, Denne forestillingen ble fremført av danseren DP med Camilla Spidsøe i hovedrollen, utforskende temaer om liv og død. Spidsøe studerte Anna Pavlovas grasiøse bevegelsesstil og ble filmet, slik at filmen ble vist på et stort lerret i bakgrunnen. Dette skapte en illusjon av Pavlova som danset, som folk trodde på. Forestillingen innførte også elementer av breakdance og hip hop, og kombinerte moderne dans med klassisk ballett. Kostymet fungerte som en skulpturell installasjon, og Spidsøe kunne stikke hodet under vingen og se ut som en svane. Dette skapte en fusjon mellom samtidsdans og klassisk ballett.
DP elsker innovasjon i kunst, og han byttet fra ballett til samtidsdans for å utforske nye visjoner og bevegelser. Hvorfor sang den lille gutten mens svanen døde? Den lille gutten sang diktet av Alfred Lord Tennysons, The Dying Swan https://www.online-literature.com/tennyson/4062/ Barnet brukes i forestillingen til å symbolisere det eksistensielle møtet mellom liv og død gjennom å observere et dyr dø for første gang.
Et høydepunkt i karrieren til DP. Russell Maliphants "After Light," som hadde premiere i 2009, er en solodansforestilling som er skrevet til DP som har fått betydelig anerkjennelse for sin nær perfekte utførelse og kunstneriske uttrykk. "After life" Forestillingen tar utgangspunkt i ideen om hva som skjer med oss etter at vi dør. Den utforsker ulike kulturelle og filosofiske perspektiver på etterlivet og er et eksempel på Maliphants mesterlige evne til å skape dyptgripende, tankevekkende og visuelt slående forestillinger som utfordrer publikum til å reflektere over livets store spørsmål. Stykket ble vist i London som er et mekka for samtidsdans. Soloen var basert på Vaslav Nijinsky tegninger. Nijinskys tegninger er i dag en viktig del av hans kunstneriske etterlatenskap, og de fortsetter å fascinere kunstnere, 3 historikere og danseentusiaster over hele verden. De gir et dyptgående og intimt portrett av en kunstner i kamp med sin egen psyke, og samtidig en bemerkelsesverdig innsikt i hans kreative geni.
Hva kan du si om forestillingen Nothing Personal? "Nothing Personal" er en kraftfull og dystopisk forestilling om AI og teknologiens innvirkning på hverdagen. Opprinnelig skulle ALØ sette opp "Den lille prinsen" for et voksent publikum sammen med den Oscar-vinnende kunstneren Alexander du Bu. I stedet ble ALØ inspirert av James Baldwins essay "Nothing Personal" fra 1960-tallet, som tar for seg Baldwins opplevelser som svart mann og hans refleksjoner over fjernsynets innvirkning på samfunnet. ALØ ønsket å skildre mennesker som faller ut av samfunnet på grunn av teknologiens fremmarsj, og fokuserer på karakterer som opplever isolasjon og de skjulte kampene i en teknologidrevet verden. Forestillingen er en refleksjon over vår moderne eksistens, som utfordrer publikum til å tenke over teknologiens, rasens, og samfunnets påvirkning på våre liv.
Hva med barnet i fortellingen her? "Nothing Personal" blir publikum introdusert for et barn som døde, som vi får se i et tilbakeblikk som en digital avatar. Dette barnet blir en av to motpoler som krysser hverandre i forestillingen. Gutten dukker opp gjennom et ormehull på internett og representerer et barn av en voldtekt, med en skjebne som handler om å forsvare sin mor. ALØ integrerte tekst fra Harvey Weinstein-saken, tilgjengeliggjort som replikker, for å gi dybde til denne karakterens historie. Denne forestillingen utfordrer publikum til å tenke over teknologiens, rasens og samfunnets påvirkning på våre liv, samtidig som den utforsker temaer som isolasjon og de skjulte kampene i en teknologidrevet verden.
Still Life, hva handler den forestillingen om? "Still Life" utforsker temaer knyttet til naturen og kommunikasjon gjennom dans. Forestillingen tar inspirasjon fra kunstneren Andy Goldsworthy, som er kjent for å skape kunstverk ved å bruke naturlige materialer funnet i naturen. Gjennom dansen utforskes kommunikasjon som en kunstform der utøverne samarbeider og skaper sammen, noe som bringer dem nærmere hverandre. Forestillingen inneholder også en duett som ble utført av DP, og gjennom denne duetten utforskes temaet stillhet i naturen og det å være til stede i øyeblikket Vi glemmer ofte at vi er natur. Bevegelse er kjernen til all skapelse. -Ikke bevegelse er destruksjon
Er jobben deres hele livet deres? Er dere alltid på jobb? Ja, absolutt, på godt og vondt. For meg føles det som et kontinuerlig engasjement, selv når jeg ikke er direkte på "jobb". Tanker og ideer dukker opp hele tiden, og jeg ser ofte verden gjennom linsen av det jeg jobber med. Selv om det kan være utfordrende å balansere arbeidsliv og personlige relasjoner, føler jeg meg privilegert som har muligheten til å uttrykke meg gjennom kunsten og dele den med et publikum.
Det var virkelig et minneverdig møte! Vi ble alle rørt av de vakre kunstnerne, og et raskt blikk rundt i rommet avslørte at alle satt med det samme smilende ansiktet og lyttet ivrig til det disse to talentene hadde å dele med oss. Vi avsluttet kvelden med en spennende loddtrekning, hvor noen heldige vant flotte premier. Vi takker alle for oppmøtet og uttrykker vår takknemlighet til
kunstnerne som skaper dyptgripende verk og ikke minst et dyptgripende møte i Ballettklubben for oss, -fra det enkle i hverdagen, til de store scenene i høykulturelle setting 4
Alan Lucien Øyen og
Comments